Arne Andreassen er hundefører og instruktør i NRH, og godkjente sin første hund, en schäfer, i 1991. Nå har han sin fjerde redningshund, en jaktgolden, på lista i NRH. I tillegg har han gjennom mer enn 30 år jobbet med hund og deltatt på kurs innen hundetrening og etologi. Han har dermed bred erfaring når det gjelder å vurdere emner for brukshunder.
Relasjon
Arne setter samarbeidsvilje hos hunden som en viktig egenskap når man skal velge seg hund til bruk i NRH.
- Jeg opplever at det er viktig at hundene våre er av en slik type som du kan få en relasjon til, sier Arne. Da tenker han ikke utelukkende på rase, men også på individnivå.
- Noen er mer samarbeidsvillige, for eksempel raser som er avlet for å jobbe sammen med folk, sier han. Her er gjeterhundene som schäfer, malinois, border collie og flere aktuelle. De har samarbeidsviljen med mennesket i ryggraden, men også her finnes det selvsagt unntak.
- Retrieverne er jakthunder, men skal samarbeide med jegeren på en annen måte enn en elghund, for eksempel. Nysgjerrighet er også en egenskap som kan være nyttig.
Mentale trekk
Det er mange som forveksler motivasjon med stress, mener Arne. En stressa hund vil han i stor grad unngå. Hunden bør være mentalt stødig.
- En del stress er genetisk. Sjekk hvordan stressnivået er i linjene, hos foreldrene og bakover, sier Arne. For høyt stress blokkerer for læring.
- Du har jo livlige hunder, men de er ikke nødvendigvis stressa. Hunden bør kunne roe seg ned når den ikke skal jobbe, og avreagere. Hunder som jakter hale og ikke kan slappe av mellom slagene kan være utfordrende å jobbe med.
Aggresjon er en genetisk sak, og det er uakseptabelt med aggressive hunder i NRH.
- Se på foreldrene, sier Arne.
- Hunder som kan gjøre utfall mot folk og hunder når man går på gata uten noen klar foranledning, det ønsker vi ikke. Stress og redsel henger ofte sammen med aggresjon. En stødig hund kan også bli forbanna, men det er ikke nødvendigvis fordi den er aggressiv. Dette er vanskelig å se på en valp i valpekassa, så spør oppdretteren om det har vært utfordringer med foreldrene, eller andre hunder i kull fra samme foreldre. En hund bør være sosial og trivelig og la seg håndtere av andre. Det får du bruk for når du for eksempel skal ha den med på ATV eller scooter, og trenger hjelp til å løfte.
For stor – eller for liten?
En redningshund er med i mange forskjellige situasjoner, og rent fysisk må den også egne seg for oppgavene. En miniatyrhund blir for liten som redningshund, mens en ulvehund blir for stor.
- Det finnes eksempler på små hunder som fungerer bra. Utfordringen for de kortbente er mikroklimaet 20 cm over bakken kontra hva det er for en større hund. En hund med lengre bein får et bedre fertbilde på overvær. Men å være liten diskvalifiserer ikke automatisk, her må man se an individet, sier Arne.
Pelskvalitet og vekt er også faktorer som spiller inn. En hund som ser ut som skog etter å ha løpt i skog kan være upraktisk. En stor og tung hund kan få problemer med å jobbe over tid.
- Jo lettere jo bedre, tror jeg. Store raser er laget store for å legge ned store bytter, så der er vi igjen inne på at de største rasene ofte ikke er spesielt samarbeidsvillige. Hvis hundene er over 70-80 cm i mankehøyde, så egner ikke rasene seg. De er så store at de er uhåndterlige, mener Arne.
- Lettere hunder varer lenger som arbeidshunder. De får mindre problemer med ledd og muskulatur.
Også nesa har noe å si når det gjelder hvor godt en hund egner seg som redningshund.
- Flatnesede hunder har oftere problemer med luktorganene sine. Korte neser får ikke avkjølt lukta nok, det blir for mye fukt i nesen som hindrer molekylene å nå fram. Kortnesede hunder kan få problemer i spor etc. Boxer er eksempel på slike hunder.
Å velge valp
Arne mener det er smart å bruke god tid på å velge rase, og oppdretter, når du skal ha nytt emne til redningshund. Han anbefaler å forhøre seg med erfarne hundeførere i NRH, og se litt på hvilke raser vår egen organisasjon, politi, forsvar og andre brukshundmiljøer benytter seg av. Ofte kommer nye medlemmer i NRH med en hund som i utgangspunktet ikke er kjøpt med redningshund i tankene.
- Da ser vi på individet og sjekker om hunden er samarbeidsvillig, om den er trenbar og har evnen til å jobbe for en forsterker. En avgjørende faktor er også alder. En del godt voksne hunder har allerede lært en del vaner og unoter. Kan hunden jobbe selvstendig, er den førbar?
En seriøs og erfaren oppdretter kan velge en valp for deg, hvis du leverer en liste over hva som er dine viktigste kriterier. Det er ikke alltid enkelt å se hva som blir hva av nøstene i valpekassa, men oppdretteren ser valpene hver dag i åtte uker, og har dermed et godt grunnlag for å gjøre et valg.
- Noen sverger til testing av valper, men noen undersøkelser viser at det kan være lite sammenheng mellom det og det de viser ved 18 måneder, sier Arne.