Det er snart 10 år siden en hundefører fra Norske Redningshunder besøkte skolen der Maria, den gang 16 år, gikk. Det satte spor i bergensjenta.
- Det var veldig spennende, forteller Maria. De fikk se redningshunden rundere, og hun ble fascinert av at hunden kunne finne folk så effektivt.
- Det å kunne bruke hunden til å hjelpe mennesker var en fin tanke. Hunder er et fantastisk verktøy som vi kan bruke til så mye, og det er veldig gøy. Tenk at hunder kan redde folk!
Fra dachs til cocker
I den tiden hadde Maria en dachs, og den trente hun blodspor med. Hundeinteressen var vekket, men dachsen egnet seg ikke som redningshund.
- Siden ble det nok en dachs, men da jeg jobbet på Fjellanger Hundesenter ble det født et kull med jaktcockere som var tiltenkt tjeneste i kriminalomsorgen, tollvesenet og politiet, forteller Maria. En av valpene trengte ekstra omsorg, og Maria tok vare på den. Hun sov med valpen inntil seg de to første nettene, men hadde lovet seg selv at hun ikke skulle bli for knyttet til den.
- Jeg ble veldig glad i den valpen, og klarte ikke å slippe tanken på henne, sier Maria. Valpen ble hennes, og fikk navnet Java.
- Jeg innså ikke at det var en jaktcocker jeg trengte før jeg ble glad i henne!
Fin velkomst
Siden har Maria og Java trent søksarbeid, i begynnelsen etter kong-biter. Det var folk fra NRH i dette treningslaget, og etterhvert skjønte Maria at jaktcocker passer bra som redningshund.
- Jeg var den eneste som fortsatt lette etter kong-biter, mens de andre lette etter mennesker, ler Maria. Hun meldte seg dermed inn i NRH, og fikk etter hvert plass på Kaland lag.
- Vi ble veldig godt tatt i mot. Jeg fikk masse gode tips og en veldig fin velkomst, sier Maria, som innrømmer at det var litt skummelt å være helt fersk i begynnelsen.
- Jeg kjente til instruktøren litt fra før av, så det gjorde det litt mindre skummelt. Men folk var hyggelige og det var ikke vanskelig å være ny.
Gleder seg til godkjenning
Maria og Java har klare ambisjoner om å godkjenne og bidra i den frivillige redningstjenesten.
- Mange ekvipasjer går på aksjon i årevis uten å gjøre funn, men det er jo også viktig å utelukke områder. Det er også en stor hjelp, sier Maria. Hun liker treningen godt, og gleder seg til å bli godkjent hundefører.
- Jeg er stolt av å tilhøre NRH. Her har jeg fått nye erfaringer, et nytt nettverk og kjempegode venner allerede. Jeg setter stor pris på det, sier Maria.