I sommer har Norske Redningshunder fått 62 nye redningshunder og hundeførere på beredskapslista.
NRH har fått 62 nye ekvipasjer, og 49 har regodkjent i sommer. Bildet viser redningshunden Thor under hovedkurs på Røros.
Den reviderte utgaven av «Nasjonal veileder for søk etter savnet person på land» er nå publisert. Veilederen innebærer ingen revolusjon for oss i NRH, men tydeliggjør en utvikling vi allerede har vært en del av.
Et sentralt poeng er at søket ikke automatisk skal bygges utover fra IPP (utgangspunktet for søksplanleggingen. Ressursene skal settes inn der de har størst mulighet til å redde liv – også lenger ut i søksområdet.
Begrepene «grovsøk» og «finsøk» tas ut av den nye veilederen. Bakgrunnen er at de har blitt forstått og brukt ulikt i forskjellige deler av redningstjenesten.
I stedet beskriver veilederen tre overordnede søkemetoder: punktsøk, ledelinjesøk og arealsøk. Arealsøk kan gjennomføres som effektivt eller grundig søk, avhengig av hensikten med oppdraget, tidsfaktoren og hva man leter etter.
Dette er mer enn en språklig endring. Et tydeligere og mer presist språk skal gjøre det lettere for politi, frivillige og andre ressurser å forstå oppdraget likt og arbeide godt sammen.
Et effektivt arealsøk skal gi rask framdrift og dekke større områder, særlig tidlig i aksjonen. Et grundig arealsøk skal gi høyere søkskvalitet og redusere usikkerheten i et prioritert område. Hunder kan benyttes i begge former, og hundeføreren må tilpasse metode og gjennomføring til oppdragets hensikt, terrenget og forholdene.
Veilederen beskriver hunder som en særlig viktig ressurs i den tidlige fasen av en aksjon. Hunder kan dekke store områder raskt og bidra til høy sannsynlighet for å oppdage den savnede, særlig når søksområdet er lite påvirket av annen menneskelig aktivitet.
Dette understreker betydningen av å vurdere hund tidlig og bruke ressursen der den kan gi best effekt.
I oppstarten av en aksjon mangler man ofte informasjon. Dette skal ikke være til hinder for å iverksette relevante tiltak og få ressursene raskt ut i søk. Oppdragene må samtidig kunne justeres når det kommer ny etterretning.
For hundeføreren stiller dette krav til selvstendighet og faglige vurderinger. Veilederen slår fortsatt fast at hundeføreren vurderer metodevalg og gjennomføring, og at hundeekvipasjen opererer som en selvstendig enhet.
Sykkelhjulmodellen er fortsatt den etablerte modellen for rask oppstart av søk, men den skal ikke forstås som en oppskrift der søket automatisk bygges utover i faste ringer fra IPP.
Erfaringer har vist at modellen noen ganger har blitt tolket for bokstavelig. Oppmerksomheten har blitt rettet mot å fylle ringene med søketeiger, framfor å vurdere hvor den savnede faktisk kan befinne seg.
I den reviderte veilederen tones derfor ringene ned. Det legges større vekt på den taktiske tankegangen bak modellen: etterretning, terrengforståelse, ledelinjer, risikopunkter og sannsynlige bevegelsesmønstre hos den savnede.
Analyse av norske aksjoner viser også at enkelte savnede blir funnet betydelig lenger unna enn det som ofte legges til grunn i internasjonale oversikter. Allerede i førsteinnsatsen bør man derfor vurdere bruk av ressurser lenger ut i søksområdet – helt ut mot den ytre grensen der det fortsatt er realistisk å gjøre funn.
Det betyr ikke at nærområdet har blitt mindre viktig. Poenget er at man ikke må bruke så mye kapasitet på å fylle nærområdet med søketeiger at andre sannsynlige retninger, ledelinjer og risikopunkter blir oversett.
Ledelinjer er naturlige eller menneskeskapte linjer i terrenget som det er naturlig å bevege seg langs. Dette kan være stier, veier, elver, vannkanter, dalfører og andre naturlige veivalg.
Slike strukturer kan styre den savnedes bevegelse gjennom terrenget og skal derfor vurderes tidlig – også lenger ut i søksområdet.
Hvilke ledelinjer som er aktuelle, avhenger blant annet av hvem den savnede er, vedkommendes kapasitet og hensikt, terrenget og informasjonen som er tilgjengelig.
Hunder er særlig godt egnet til søk langs ledelinjer og naturlige veivalg. De kan også brukes i arealsøk, punktsøk og søk i og rundt ulike strukturer.
Også den nye veilederen er tydelig på at menneskelig aktivitet kan forringe kvaliteten på hundesøket.
Det bør derfor vurderes å begrense annen aktivitet i aktuelle områder dersom en hundeekvipasje er på vei. Hundeføreren bør så langt som mulig få arbeide uforstyrret.
Områder som er søkt under lite gunstige forhold, bør vurderes søkt på nytt dersom det er behov for høy sannsynlighet for å oppdage den savnede.
Som hundefører kan du få oppdrag både nær IPP og lenger ut i søksområdet. Oppdragene kan være knyttet til konkrete ledelinjer, naturlige veivalg, punkter, strukturer eller avgrensede områder.
Du må forstå hvorfor området er prioritert, hva søket skal oppnå, og hvilken søkskvalitet som forventes.
Underveis må søket tilpasses terrenget, været, vinden, belastningen på hunden og informasjonen som kommer fram. Det avgjørende er ikke å følge et bestemt bevegelsesmønster, men å løse oppdraget på den måten som gir best mulig effekt.
For operativ leder handler endringene først og fremst om hvordan ressursene prioriteres og fordeles.
I stedet for automatisk å bygge søket gradvis utover fra IPP, skal ressursene settes inn der etterretning, terreng, sannsynlig bevegelse, risiko og statistikk tilsier at de har størst mulighet til å gjøre funn.
Allerede fra starten må operativ leder vurdere aktuelle ledelinjer, retninger, punkter og risikoområder – også lenger ut i søksområdet. Sykkelhjulmodellen skal brukes som et hjelpemiddel for taktisk tenkning, ikke som en fast oppskrift der ringene på kartet styrer innsatsen.
Det må samtidig gjøres bevisste valg mellom effektive og grundige søk. Søksplanen må justeres fortløpende når ny informasjon kommer til, og områder må kunne søkes flere ganger med ulike ressurser eller metoder for å øke den samlede sannsynligheten for funn.
Den reviderte veilederen gir også en tydeligere beskrivelse av rollen som fagleder søk. Fagleder søk skal være en faglig rådgiver for innsatsleder og bidra til planlegging og ledelse av søket. Rollen er særlig viktig når aksjonen varer over tid, omfatter store områder eller på andre måter blir kompleks.
For operativ leder i NRH betyr dette også å bidra med organisasjonens fagkompetanse inn i den samlede søksledelsen og sørge for at hunderessursene blir brukt der og på den måten de kan gi best effekt.
Den reviderte veilederen legger stor vekt på FAKS som operativt arbeidsverktøy. FAKS skal benyttes på alle oppdrag som omhandler søk etter savnet person på land.
Systemet skal bidra til felles situasjonsforståelse, rask informasjonsdeling, god ressursoversikt, tydelig oppdragsstyring og dokumentasjon av gjennomførte søk.
God dokumentasjon er nødvendig for å kunne sette inn riktig ressurs på riktig sted og til riktig tid. Den gir også et bedre grunnlag for å prioritere den videre innsatsen.
Den nye veilederen tydeliggjør en utvikling i hvordan søk etter savnet person skal planlegges og gjennomføres:
Les også sak hos Hovedredningssentralen
NRH har fått 62 nye ekvipasjer, og 49 har regodkjent i sommer. Bildet viser redningshunden Thor under hovedkurs på Røros.
Schäferhunden Guts er redningshund i Norske Redningshunder.