Smartere søk – riktig ressurs på riktig sted

Fra grovsøk og finsøk til tydeligere søkemetoder

Begrepene «grovsøk» og «finsøk» tas ut av den nye veilederen. Bakgrunnen er at de har blitt forstått og brukt ulikt i forskjellige deler av redningstjenesten.

I stedet beskriver veilederen tre overordnede søkemetoder: punktsøk, ledelinjesøk og arealsøk. Arealsøk kan gjennomføres som effektivt eller grundig søk, avhengig av hensikten med oppdraget, tidsfaktoren og hva man leter etter.

Dette er mer enn en språklig endring. Et tydeligere og mer presist språk skal gjøre det lettere for politi, frivillige og andre ressurser å forstå oppdraget likt og arbeide godt sammen.

Et effektivt arealsøk skal gi rask framdrift og dekke større områder, særlig tidlig i aksjonen. Et grundig arealsøk skal gi høyere søkskvalitet og redusere usikkerheten i et prioritert område. Hunder kan benyttes i begge former, og hundeføreren må tilpasse metode og gjennomføring til oppdragets hensikt, terrenget og forholdene.

Hunden er viktig tidlig i søket

Veilederen beskriver hunder som en særlig viktig ressurs i den tidlige fasen av en aksjon. Hunder kan dekke store områder raskt og bidra til høy sannsynlighet for å oppdage den savnede, særlig når søksområdet er lite påvirket av annen menneskelig aktivitet.

Dette understreker betydningen av å vurdere hund tidlig og bruke ressursen der den kan gi best effekt.

I oppstarten av en aksjon mangler man ofte informasjon. Dette skal ikke være til hinder for å iverksette relevante tiltak og få ressursene raskt ut i søk. Oppdragene må samtidig kunne justeres når det kommer ny etterretning.

For hundeføreren stiller dette krav til selvstendighet og faglige vurderinger. Veilederen slår fortsatt fast at hundeføreren vurderer metodevalg og gjennomføring, og at hundeekvipasjen opererer som en selvstendig enhet.

Mindre fokus på ringene – mer på terrenget

Sykkelhjulmodellen er fortsatt den etablerte modellen for rask oppstart av søk, men den skal ikke forstås som en oppskrift der søket automatisk bygges utover i faste ringer fra IPP.

Erfaringer har vist at modellen noen ganger har blitt tolket for bokstavelig. Oppmerksomheten har blitt rettet mot å fylle ringene med søketeiger, framfor å vurdere hvor den savnede faktisk kan befinne seg.

I den reviderte veilederen tones derfor ringene ned. Det legges større vekt på den taktiske tankegangen bak modellen: etterretning, terrengforståelse, ledelinjer, risikopunkter og sannsynlige bevegelsesmønstre hos den savnede.

Analyse av norske aksjoner viser også at enkelte savnede blir funnet betydelig lenger unna enn det som ofte legges til grunn i internasjonale oversikter. Allerede i førsteinnsatsen bør man derfor vurdere bruk av ressurser lenger ut i søksområdet – helt ut mot den ytre grensen der det fortsatt er realistisk å gjøre funn.

Det betyr ikke at nærområdet har blitt mindre viktig. Poenget er at man ikke må bruke så mye kapasitet på å fylle nærområdet med søketeiger at andre sannsynlige retninger, ledelinjer og risikopunkter blir oversett.

Ledelinjer får større betydning

Ledelinjer er naturlige eller menneskeskapte linjer i terrenget som det er naturlig å bevege seg langs. Dette kan være stier, veier, elver, vannkanter, dalfører og andre naturlige veivalg.

Slike strukturer kan styre den savnedes bevegelse gjennom terrenget og skal derfor vurderes tidlig – også lenger ut i søksområdet.
Hvilke ledelinjer som er aktuelle, avhenger blant annet av hvem den savnede er, vedkommendes kapasitet og hensikt, terrenget og informasjonen som er tilgjengelig.

Hunder er særlig godt egnet til søk langs ledelinjer og naturlige veivalg. De kan også brukes i arealsøk, punktsøk og søk i og rundt ulike strukturer.

Skjerm aktuelle områder for hund

Også den nye veilederen er tydelig på at menneskelig aktivitet kan forringe kvaliteten på hundesøket.
Det bør derfor vurderes å begrense annen aktivitet i aktuelle områder dersom en hundeekvipasje er på vei. Hundeføreren bør så langt som mulig få arbeide uforstyrret.
Områder som er søkt under lite gunstige forhold, bør vurderes søkt på nytt dersom det er behov for høy sannsynlighet for å oppdage den savnede.

Hva betyr dette for deg som hundefører?

Som hundefører kan du få oppdrag både nær IPP og lenger ut i søksområdet. Oppdragene kan være knyttet til konkrete ledelinjer, naturlige veivalg, punkter, strukturer eller avgrensede områder.

Du må forstå hvorfor området er prioritert, hva søket skal oppnå, og hvilken søkskvalitet som forventes.
Underveis må søket tilpasses terrenget, været, vinden, belastningen på hunden og informasjonen som kommer fram. Det avgjørende er ikke å følge et bestemt bevegelsesmønster, men å løse oppdraget på den måten som gir best mulig effekt.

Hva betyr dette for deg som operativ leder?

For operativ leder handler endringene først og fremst om hvordan ressursene prioriteres og fordeles.

I stedet for automatisk å bygge søket gradvis utover fra IPP, skal ressursene settes inn der etterretning, terreng, sannsynlig bevegelse, risiko og statistikk tilsier at de har størst mulighet til å gjøre funn.

Allerede fra starten må operativ leder vurdere aktuelle ledelinjer, retninger, punkter og risikoområder – også lenger ut i søksområdet. Sykkelhjulmodellen skal brukes som et hjelpemiddel for taktisk tenkning, ikke som en fast oppskrift der ringene på kartet styrer innsatsen.

Det må samtidig gjøres bevisste valg mellom effektive og grundige søk. Søksplanen må justeres fortløpende når ny informasjon kommer til, og områder må kunne søkes flere ganger med ulike ressurser eller metoder for å øke den samlede sannsynligheten for funn.

Den reviderte veilederen gir også en tydeligere beskrivelse av rollen som fagleder søk. Fagleder søk skal være en faglig rådgiver for innsatsleder og bidra til planlegging og ledelse av søket. Rollen er særlig viktig når aksjonen varer over tid, omfatter store områder eller på andre måter blir kompleks.

For operativ leder i NRH betyr dette også å bidra med organisasjonens fagkompetanse inn i den samlede søksledelsen og sørge for at hunderessursene blir brukt der og på den måten de kan gi best effekt.

FAKS skal brukes

Den reviderte veilederen legger stor vekt på FAKS som operativt arbeidsverktøy. FAKS skal benyttes på alle oppdrag som omhandler søk etter savnet person på land.

Systemet skal bidra til felles situasjonsforståelse, rask informasjonsdeling, god ressursoversikt, tydelig oppdragsstyring og dokumentasjon av gjennomførte søk.

God dokumentasjon er nødvendig for å kunne sette inn riktig ressurs på riktig sted og til riktig tid. Den gir også et bedre grunnlag for å prioritere den videre innsatsen.

Oppsummert

Den nye veilederen tydeliggjør en utvikling i hvordan søk etter savnet person skal planlegges og gjennomføres:

• Søket skal i mindre grad styres av avstanden fra IPP og i større grad av hvor ressursene har størst mulighet til å redde liv.
• For hundeføreren betyr det målrettede oppdrag og et tydelig ansvar for metodevalg og gjennomføring.
• For operativ leder betyr det et større ansvar for å prioritere ut fra etterretning, terreng, risiko og sannsynlig bevegelse – og for å bruke hunder tidlig og der de kan gi best effekt.
• Den enkelte bør særlig sette seg inn i kapitlene om søkstaktikk, søksfaser, søksmetoder og arbeidsverktøy.

Les også sak hos Hovedredningssentralen

Last ned den nye veilederen her